I tre litografier og ett maleri har Christiansen utstyrt Peer Gynt med matroslue og dress. Drakten kan assosieres til den typiske guttedrakten på en norsk syttende mai, og peker kanskje på det uferdige og umodne i Peer Gynt-skikkelsen, samtidig som det bekrefter Ibsens utforming av Peer Gynt som innbegrepet av nordmannen.
Christiansen er som kunstnertype så langt unna Peer Gynt og hans uforpliktende forhold til omgivelsene som man kan tenke seg. Det kommer ikke minst til uttrykk i en sterk, formende vilje. Hun luker bort alt som avsporer fra opplevelsen av et enhetlig formprinsipp, et prinsipp som renser ut alt tilfeldig og uvedkommende fra hennes verker.