Ulf Nilsen har sin bakgrunn i Trondheim. En historisk by med sterk selvfølelse og en kunstnerisk tradisjon og kultur som har skapt grobunn for fremvekst av en selvstendig kunstnerisk kultur som i etterkrigstiden periodisk har fremstått som et alternativ til Oslo. Noe som kjennetegner denne kulturen, er respekt for dyktighet og for utøvelsen av billedkunsten som en intellektuell aktivitet. Og er det noe som preger Ulf Nilsens kunst, er det en frapperende teknisk dyktighet paret med store ambisjoner om at et bilde også skal formidle en idé.
Da Nilsen begynte på kunstakademiet i Oslo våren 1973, fikk han lærere som sto i den samme franskinspirerte modernismetradisjon som han var kjent med fra tidligere. For disse kunstnerne var det en selvfølge at en billedkunstner skulle kjenne sitt fags historie, både når det gjaldt den materielle og tekniske delen og den kunsthistoriske. Fra første stund løper som en rød tråd gjennom Nilsens produksjon hvordan han har bearbeidet impulser fra andre kunstnere både i fortid og samtid, enten i form av motiver eller formspråk. Slik sett var det naturlig å oppfatte ham som en typisk og tidlig representant for postmodernismen i Norge, med retningens utstrakte bruk av sitater, appropriasjoner og kommentarer til annen kunst. Det kunne ut fra et modernistisk ståsted gi inntrykk av en kunstner som ikke hadde funnet "sin" stil, mens man i ettertid lettere kan beundre hans evne til å smelte ulike og til dels motsetningsfylte inntrykk og stilarter sammen til hva som fremstår som et kunstnerskap som gjennom årene har vokst i kompleksitet og spenning.
|